Politisk system
Dagens tyske politiske system er et demokratisk system - det andre i Tysklands historie. Da medlemmene av det parlamentariske rådet (Parlamentarischer Rat) trådte sammen for første gang den 1. september 1948, var det for å utforme en ny forfatning - en grunnlov - som skulle bygge på lærdommen fra det første tyske demokratiet (die Weimarer Republik) og fra det nasjonalsosialistiske diktaturet. Forbundsrepublikken er med andre ord et barn av krigen. Det demokratiske systemet som ble innført i 1949 fikk imidlertid kun fotfeste i den vestlige av de dengang to tyske statene. Allikevel holdt den nye grunnloven fast på målsetningen om å oppnå en gjenforening "etter fri selvbestemmelse".
Tysklands andre demokratiske republikk viste seg å bli en suksess. - Av flere grunner: verdsettelsen av å kunne leve i frihet etter å ha levd under diktatur og bestrebelsen på å bli akseptert av de demokratiske nabolandene var to av grunnene. Men også selve grunnloven må tilskrives en del av suksessen. Da de to tyske statene ble gjenforent etter 40 år i 1990, ble grunnloven gjeldende forfatning for hele Tyskland.
Politiske institusjoner
Fem statsorganer er oppført i den tyske grunnloven: Forbundspresidenten, forbundsdagen, forbundsregjeringen, forbundsrådet og forbundsforfatningsdomstolen. Bildet til venstre viser litt av fassaden på "Kanzleramt" i Berlin.
De fem tyske statsorganene
Regjeringen og departementene
Regjeringen betsår av forbundskansleren og ministrene. Kansleren leder regjeringen mens ministrene styrer sine respektive departementer uavhengig, men innenfor rammene som kansleren har fastsatt. Angela Merkels regjering er en "sort-gul" koalisjon mellom CDU/CSU og FDP.
Regjeringen og departementene
De politiske partiene i Forbundsdagen
Etter valget 27. september 2009 teller den 17. tyske forbundsdagen 622 representanter - elleve mer enn tidligere. CDU/CSU utgjør den største fraksjonen med 239 representanter, SPD har 146, FDP 93, Die Linke 76 og Bündnis 90/Die Grünen har 68 mandater.
Partiene i forbundsdagen
Den tyske grunnloven
I Bonn ved Rhinen den 23. mai 1949 kunne "Parlamentarischer Rat" slå fast at grunnloven som rådet hadde vedtatt den 8. mai samme år i løpet av tidsrommet 16. til 22. mai 1949 var blitt anerkjent av mer enn to tredjedeler av de medvirkende tyske delstatene. På grunn av dette faktum kunne "Parlamentarischer Rat" gjøre loven gjeldende som Tysklands grunnlov.
Her kan du laste ned grunnloven [pdf, 127,13k]
Frankfurter Paulskirche - for 160 år siden
Den 18. mai 1848 ble den første tyske nasjonalforsamlingen åpnet i Frankfurt am Main. Dette var det første parlamentet i tysk historie som omfattet hele landet. Parlamentsforsamlingene ble holdt i "Paulskirche" som fremdeles ligger midt i Frankfurt sentrum og nasjonalforsamlingen har derfor gått inn i historien under navnet "Frankfurter Paulskirche". Tegningen til venstre er fra 1848.
